Tidlig i mars 2020 ble den første generasjonen av egenprodusert stamfisk strøket hos Namdal Rensefisk i Flatanger. Denne stamfisken ble klekket ved anlegget og har gått hele sitt liv under kontrollerte oppdrettsbetingelser. At Namdal Rensefisk lykkes i første forsøket på å produsere stamfisk er ingen tilfeldighet; dette er et resultat av planmessig arbeid over flere år i samarbeid med sentrale norske forskningsmiljø.
Kunnskap om reproduksjonsbiologi
Stamfiskproduksjonen har tatt i bruk flere viktige resultater basert på forskningsprosjektet CYCLOBREED, som ledes av Nofima ved seniorforsker Velmurugu Puvanendran, med støtte fra FHF, NTNU og AquaGen. Prosjektet ble startet i 2017 og har som overordnet mål å få til en vellykket stamfiskproduksjon hos rognkjeks for å understøtte etableringen av et avlsprogram for rognkjeks. En forutsetning for å lykkes er mer kunnskap om rognkjeksens reproduksjonsbiologi og utvikle teknikker for å styre kjønnsmodningen til ulike tider av året ved hjelp av lys- og temperatur. Innenfor CYCLOBREED-prosjektet er det kjørt en rekke mindre forsøk som var basis for planleggingen av stamfiskproduksjonen ved Namdal Rensefisk.
I tillegg er det gjennom prosjektet utviklet metodikk for bruk av ultralyd for å kjønnssortere rognkjeksen og overvåke kjønnsmodningen hos stamfisken på anlegget. Ultralyd er et meget godt verktøy for å bestemme kjønn på rognkjeks fra rundt 50 gram og oppover. Det er viktig å holde rede på hvor mange hunnfisk og hannfisk som er tilgjengelig i driften av et avlsprogram, sier seniorforsker i AquaGen, Maren Mommens som har hatt ansvaret for å utvikle stamfiskproduksjonen ved Namdal Rensefisk.
Lav dødelighet og god vekst
Utgangspunktet til den nye stamfiskgenerasjonen er rogn fra villfanget hunnfisk og melke fra «tam» hannfisk som ble befruktet i april 2018. Ved åpningen av stamfiskavdelingen i januar 2019 var disse første generasjon med fisk som flyttet inn i det nye anlegget.
Stamfiskavdelingen ble bygget for å gi ekstra god biosikkerhet og gode oppvekstforhold for fisken, og har så langt gitt et svært godt miljø. Det har vært lav dødelighet gjennom hele livssyklusen, med en akkumulerte dødelighet på 2,7 % totalt frem til stryking. Fisken har hatt jevn og god vekst, og hadde en gjennomsnittlig vekt ved stryking på 2,6 kg for hunnfisken og 0,75 kg for hannfisken.
Til å begynne med gikk stamfisken blandet i samme kar. Underveis har vi forsiktig sortert ut hannfisk som utviklet kjønnsdrakt, sier produksjonsbiolog ved Namdal Rensefisk, Nina Iversen som har ansvaret for den daglige oppfølgingen av stamfisken. I oktober 2019 ble kjønnene sortert ved bruk av ultralyd, og det ble tatt vevsprøve for DNA-analyse fra stamfiskkandidatene for å finne de beste foreldrene til neste generasjon.
Ingen smitte registrert
Fisken har gått i avlsanlegget ved Namdal Rensefisk under høy biosikkerhet, og regelmessige prøveuttak og testing har dokumentert frihet for smittsomme sykdommer.
I Norge er det vanlig å fange vill rognkjeks som foreldre til rensefisk som settes ut i laksemerdene. Ved gjentagende bruk av vill stamfisk, vil man imidlertid ikke oppnå noen «temming» av rensefisken. Etableringen av et stamfiskanlegg og et avlsprogram på rognkjeks vil gi et viktig bidrag for å løse utfordringer knyttet til sykdom og velferd ved bruk av rensefisk i lakseproduksjonen.