NAMGUARD®
Et godt liv som lusespiser
(Cyclopterus lumpus) Rognkall (hann) og rognkjeks (hunn) har en viktig funksjon i laksemerdene. Den spiser halv voksne og voksne lus direkte fra laksen, og er slik sentral for å holde lusa unna i produksjonsanleggene. Når rogn kjeks brukes som lusespiser er den en naturlig del av hus dyrholdet, og oppdretterne er ansvarlig for rognkjeksas helse og velferd i merdene.
Det er bare de siste 5-10 årene denne fisken har blitt brukt som lusespiser, og dens tilpasning til et liv som husdyr har derfor akkurat startet. Alle husdyr tilpasset av og for mennesker er et resultat av avlsarbeid, som handler om å velge ut og krysse individer med ettertraktede egenskaper. Hos rognkallen og rognkjeksa er dette en viktig suksessfaktor for dens velferd og trivsel. Avlsselskapet AquaGen har erfaring fra avlsarbeid på flere ulike arter laksefisk, og da Namdal Rensefisk ble etablert startet arbeidet med å etablere et avlsprogram for rensefisk.
Det viktige avlsarbeidet
Avlsprogrammet startet med innsamling av kjønnsmoden, vill rognkall og rognkjeks. Hunnfisken ble samlet inn i Midt-Norge, mens det ble samlet inn melke (sperm) fra hannfisk langs hele norskekysten; fra Agder i sør til Finnmark i nord. Dette sikret høy genetisk variasjon i avlsprogrammet, og økte sjansen for at alle relevante egenskaper ble representert i populasjonen.
Fisken i avlsprogrammet holdes nå i avlsanlegget ved Namdal Rensefisk, som sto ferdig i januar 2019. Anlegget har tre smittemessig adskilte avdelinger og et svært høyt biosikkehetsnivå, med blant an net vannbehandling som innebærer filtrering og UV-behandling. Det benyttes også temperatur- og lysstyring av stamfisken for å synkronisere stryketidspunktet og rognproduksjonen. Stamfisken trives godt i avlsanlegget, og det er svært høy overlevelse.
Når melke fra rognkall brukes til å befrukte egg fra rognkjeks i avlsprogrammet, får vi en familie be stående av søsken med felles far og mor. Melke med særlig gode egenskaper kan også fryses ned og brukes ved behov. Hvert år lages mellom 100 og 200 familier. Utvalgte representanter fra hver familie går inn i et testprogram for datainnsamling, andre blir igjen på avlsanlegget og er fremtidige avlskandidater. I testprogrammet måles egenskaper som tilvekst, sykdomsresistens og overlevelse ute i laksemerdene. Dataene identifiserer hvilke familier som presterer best, og DNA-basert slektskap identifiserer de beste avlskandidatene. Den beste hannfisken og hunnfisken blir stamfisk og foreldre til neste generasjon. Slik tilpasses rognkallen og rognkjeksen gradvis og kontinuerlig livet som husdyr.
Etableringen av avlsprogrammet
Da avlsprogrammet ble etablert manglet mange av grunnstrukturene for avlsarbeidet. Det ble satt i gang flere ulike prosjekter for å skaffe kunnskap, erfaring og nødvendig infrastruktur.
Stamfiskproduksjon
Prosjektet Cyclobreed som ble finansiert ved midler fra FHF (Fisker- og havbruksnæringens forskningsfinansiering) ga oss muligheten til å utvikle protokoller for å produsere stamfisk av rognkjeks, og for å overvåke kjønnsmodningen ved bruk av ultralyd.
Genomiske verktøy
Sekvensinformasjon var basis for etablering av høyoppløselige genotyperingsverktøy (SNP-chip) for rognkjeks. Dette er sentralt for mange formål i avlsarbeidet. Det benyttes for å identifisere slektskap., for eksempel mellom foreldre og avkom, eller mellom søsken. Det benyttes også for å identifisere de beste avlskandidatene gjennom å beregne avlsverdier ved hjelp av DNA-basert slektskap.
Avlsanlegg
Avlsanlegget ved Namdal Rensefisk stod ferdig i januar 2019, og da flyttet de første familiene fra stamgenerasjonen inn i avlsanlegget (CL18). Avlsanlegget har tre avdelinger, slik at det er mulig å holde tre årsklasser parallelt. Avdelingene er smittemessig adskilt, og avlsanlegget har et særdeles høyt biosikkerhetsnivå gjennom egen vannbehandling som innebærer filtrering ned til 10µm etterfulgt av kraftig UV-behandling. Avlsanlegget har også mulighet for full temperatur- og lysstyring av stamfisken for å styre og synkronisere stryketidspunktet og rognkjeksproduksjonen. Stamfisken trives veldig godt i avlsanlegget, og det er svært liten avgang underveis i produksjonen.
DNA-informasjon
Kunnskap om arvematerialet (genomet) er en viktig forutsetning for moderne avlsarbeid, men lite var kjent om rognkjeksens genom. Gjennom prosjektet “Nye arter – nye muligheter” støttet av Forskningsrådet, sørget AquaGen for at hele genomet til rognkjeks ble sekvensert og publisert i offentlige databaser. Et utvalg rognkjeks samlet inn fra ulike geografiske lokasjoner ble også sekvensert for å kartlegge naturlig variasjon hos vill rognkjeks.
Innsamling av stamfisk
Etableringen av avlsprogrammet startet med innsamling av vill stamfisk av rognkjeks, som ble stamforeldre i det nye avlsprogrammet. Hunnfisken som ble benyttet ble samlet inn i Midt-Norge. For å sikre høy genetisk variasjon ble det samlet inn melke fra hannfisk fra ulike lokasjoner langs Norges kystlinje; fra Agder i sør til Finnmark i nord.
Avlsprogrammet
Rognkjeks har et toårig generasjonsintervall, og hannfisken blir kjønnsmoden på en lavere vekt og noen måneder før hunnfisken. Den manglende synkroniseringen mellom kjønnene er ikke en utfordring i praksis, da melken fra hannfisken kan fryses ned og tas frem for befruktning når hunnfisken er klar.
I hver årsklasse lages mellom 100 og 200 familier. En familie er en søskenflokk som er avkom etter felles mor og far. Noen representanter fra hver familie går inn i et testprogram for å skaffe data for avlsarbeidet, mens noen blir igjen på avlsanlegget og er fremtidige avlskandidater. I testprogrammet måles ulike egenskaper som tilvekst, sykdomsresistens og overlevelse ute i laksemerdene. Dataene analyseres slik at en kan identifisere hvilke familier som presterer best, og ved hjelp av DNA-basert slektskap kan en også identifisere hvilke avlskandidater som likner mest på de individene som har prestert best i testprogrammet. Den beste hannfisken og hunnfisken blir stamfisk og foreldre til neste generasjon.
Når en skal velge foreldre til neste generasjon ønsker en å finne kandidater som har gode forutsetninger for å trives i laksemerdene, og som har forutsetninger for å gjøre en god innsats for lusekontroll. Så langt har den største utfordringen for oppdrettere i Sør- og Midt-Norge vært å få rognkjeksen trygt gjennom sommeren. Det har vært utfordringer med bakterien som forårsaker atypisk furunkulose, og vaksinene som brukes gir ikke en fullgod beskyttelse. Både smittetester og feltutbrudd har vist en betydelig genetisk variasjon i resistens mot sykdommen, og dette har derfor blitt den første egenskapen det har blitt selektert for i avlsprogrammet.
Oppfølging av rognkjeks i merdene har vist at det ser ut til at mindre rognkjeks er mer aktive lusespisere enn stor rognkjeks. Det er også stor genetisk variasjon i tilvekst hos rognkjeks som lever under samme miljøforhold og på samme diett. Dette gjør det mulig å avle for rognkjeks med moderat veksthastighet, som vil holde seg innenfor den lusespisende størrelsen i lengre tid. Dette er den andre egenskapen det vil bli avlet for i avlsprogrammet. Den første generasjonen i avlsprogrammet (årsklassene CL20 og CL21) ble derfor selektert for resistens mot atypisk furunkulose, mens de kommende generasjonene (fra 2022) vil bli selektert for moderat tilvekst i tillegg til resistens mot atypisk furunkulose.
Produkter fra avlsanlegget
Avlsanlegget er leverandør av rogn til produksjonen ved Namdal Rensefisk. Det meste produseres med begge foreldre fra avlsprogrammet, men da hunnfisken foreløpig ikke gyter hele året blir noe av produksjonen gjennomført med vill hunnfisk og selektert hannfisk. Rognkjeks fra Namdal Rensefisk er derfor verdens mest foredlede rognkjeks og den som er best tilpasset livet i laksemerden.
Namdal Rensefisk kan også levere selektert yngel for videre produksjon av rognkjeks til utsett, samt rogn for videre produksjon av rognkjeks til utsett. Denne rogna er foreløpig basert på vill hunnfisk, kombinert med melke fra den beste hannfisken vi har tilgjengelig fra avlsanlegget.
